Tidligere landbruksminister Olaug Bollestad heier på mer dyrking av mat i byen
Tidligere landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) heier på mer dyrking av mat i byen. Hun mener urbant landbruk er viktig for å skape en forståelse og respekt hos folk når det kommer til dyrking av mat.
- Verden er i en veldig urolig tid og mange land opplever allerede mangel på mat. Norge har en veldig lav selvforsyningsgrad av mat, og vi kan komme en situasjon hvor vi som nasjon blir nødt til å dyrke mer mat selv. Urbant landbruk redder oss nok ikke fra en matkrise, men det kan være et positivt bidrag og skape en forståelse og respekt hos folk rundt dyrking, forteller Bollestad.
Ifølge FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO) har Norge den laveste selvforsyningsgraden i verden. Dette betyr at vi importerer mer enn halvparten av det vi spiser.
Det var da Olaug Bollestad (KrF) var landbruksminister hun var pådriver for å lansere en handlingsplan for å dyrke mat i byen. Hun tenker det er flere ting som inngår i urbant landbruk.
- For meg er urbant landbruk et tankesett. Det handler om et forvalteransvar, om å bygge klokt fordi areal står på spill. Det handler ikke om hvordan vi skal erstatte vanlig norsk landbruk, men hvordan hvermannsen kan bidra til å dyrke noe av det de forbruker selv. Det handler om skape en mulighet til å produsere mer mat i mindre skala, samt skape en bevissthet og respekt for råvarer, sier Bollestad.
Viktig å lære hvor maten kommer fra
Den tidligere landbruksministeren mener det er mange fordeler med dyrking av mat i byen. Hun trekker frem det faktum at dyrking av mat i byen kan være med på skape et fellesskap gjennom å knytte kontakter. Nede mot Sørenga finnes det for eksempel et lite drivhus hvor man kan komme sammen og dyrke mat, samt dele oppskrifter. Det er så mange fordeler. For ikke bare blir byene grønnere, men folk blir mer aktive, sosiale og det bedrer også helsen vår.
Et annet aspekt handler om at det er et godt klimatiltak. Hun påpeker at grønne areal er viktig fordi mange planter binder, eller som hun liker å kalle det, “spiser” CO2.
- Vi ser at bruk av grønne lunger gjør byer renere. I tillegg til å “spise” CO2, binder også planter vann. I mange byer er det en utfordring med overflatevann. Det blir våtere og villere, og da trenger vi også å bruke plantene våre til å være vannsamlere. Å ha grønne lunger og planter på tak og vegger, kan være med å hindre at man får for mye overflatevann, forteller hun.
Hun viser til at de på The Hub i Oslo har mange planter på taket. Dette er både klimavennlig og lurt for restauranten fordi det blir en oppsamlingsplass av vann til tørrere tider.
Ønsker å være en positiv pådriver
Bollestad synes det er spennende å se at folk sin interesse for å bruke egen terrasse til dyrking av mat har blitt større.
Den tidligere landbruksministeren har selv vokst opp med å dyrke mat, for så å sende det videre til Bama. I dag bor Bollestad og ektemannen i et hus i et byggefelt hvor det ikke er tilgang på hage. Dette har imidlertid ikke stoppet ektemannen, som har blitt aktiv med dyrking av både sukkererter, jordbær og poteter i egne kasser.
- Det er viktig for meg å løfte dette på en positiv måte slik at folk ser mulighetene og ikke begrensningene. Jeg blir glad når jeg ser barn dyrker gulrøtter i melkekartonger, for så å gå rundt og spise på de når sommeren kommer. Det er fantastisk, for da skjønner de i større grad hvor det kommer fra, sier hun.
Mener vi er avhengige av bøndene
Bollestad mener vi er avhengige av flere for å lykkes med urbant landbruk. For det første må folk med ansvar for byplanlegging og politikere være bevisste når de planlegger. Det må ikke bygges ned mer landbruksjord.
- Vi ser at det er flere byer som har sett i planleggingen og startet opp andelslandbruk og kolonihager, for eksempel Kristiansand. Politikere bør bli enda mer bevisste på hvordan det er smartest å legge opp disse grønne lungene. Her handler det ikke bare om å skape et sted hvor man kan få en forståelse for mat, men også om trivselen til folk, sier Bollestad.
I tillegg mener hun vi er avhengige av å knytte til oss de folkene som kan landbruk best, nemlig bøndene. Hun trekker frem at det er en grunn til at store byer som Oslo har blitt en by, nemlig fordi det var bønder rundt som var her først, som gjorde at “vanlige” folk flyttet etter.
- Vi må utveksle erfaring, og gi ballen til Bondelaget slik at de kan være med å bidra. Da tenker jeg særlig på at bønder rundt urbane strøk må være sitt ansvar bevisst når det kommer til å dele kunnskap, avslutter hun.