MATTAK produserer bærekraftig mat på byens tak

På taket av en industri-garasje i Bergen har anleggsgartner Sigurd L. Boasson og kokk Christopher Haatuft funnet sammen for å utviklet en modell for grønne, bærekraftige mattak. Nå håper de å kunne inspirere flere til å satse på dyrkbare og spisbare tak i byen.

Sigrud Boasson er anleggsgartner og har bygget grønne tak i mer enn ti år. Med sitt nyetablerte firma MATTAK har han store ambisjoner om å påvirke positivt til en bærekraftig verden med mat produsert fra byens tak.

- Grønne tak har stor nytteverdi og bidrar til en mer bærekraftig og grønnere byutvikling ved å “forgrønne” bylivet ovenfor. I dag er det vanligvis solceller eller vanlig svart papp som er alternativet når man skal fornye et tak. Ved å innføre et grønt tak i stedet legger vi til rette for områder med masse mikroliv i jorden, men også som habitat for ville dyr som fugler, sier han.

40 kvadratmeter med dyrkbar jord

På Kokstad i Bergen har MATAK etablert en test-lab-tak. Det grønne taket på Kokstad teller i dag 100 kvadratmeter med takplater med kasser, hvor 40 kvadratmeter utgjør dyrkbar jord. Ifølge Boasson gir dette ca. 400-500 kg med grønnsaker.

Prosjektet på Kokstad har gjort de sikre på at de kan dyrke mye og variert på denne måten, og at de bør fokusere på å dyrke grønnsaker som gir avlinger.

- Vi har funnet ut at vi ikke bør dyrke tomat på taket her i Bergen, men på Østlandet er kanskje dette noe man kan gjøre. Vi har også tatt mikroskopi-analyse av jorda vår som viser at det er et ekstremt høyt mikroliv i jorda. Vi har også sett at test-lab taket er et godt sted å være sosialt, forteller Boasson.

Han påpeker at konseptet ikke er at de skal tjene penger på hver grønnsak som dyrkes, for så godt betalt er det ikke å være bonde i dag. De skal hjelpe folk i gang med driften av mattak, men så er det kantinedriver eller kokk som skal ha ansvaret videre.

- Vi skal selvsagt veilede og hjelpe, men selve matproduksjonen skal de som bruker maten ha ansvar for, påpeker Boasson.

Gikk fra å være et prosjekt, til å bli et selskap

Det var etter et forskningsprosjekt med blant annet arkitektfirmaet Snøhetta at MATTAK ble opprettet som et prosjekt i Sigurds anleggsfirma, Svein Boasson AS.

Etter hvert ble Christopher Haatuft, kokk og restauranteier av kjente Bergen-restauranter som Lysverket, Hoggorm og Damsgård også med på laget.

Ettersom konseptet ble godt mottatt innså gründerne at de måtte se litt større på dette. Rett før jul i 2020 etablerte de firmaet MATTAK AS. Dermed gikk MATTAK fra å være et prosjekt til å bli et selskap som lager dyrkbare og spisbare tak for folk, men også mikroorganismer.

Har fått god respons

Anleggsgartner Boasson tror Christopher sin brede tilnærming til bærekraftsbegrepet og mat har hatt mye å si for at samarbeidet har gått så bra. Christopher er ikke “bare” kokk”, men også restauranteier og rådgiver som driver med agritech.

- Jeg mener samspillet mellom oss har drevet oss fremover til et nytt nivå. Det å ha en partner som kan bringe inn det matfaglige perspektivet og utfordre oss er noe vi trenger, forteller Boasson.

Foreløpig har de fått god respons, særlig fra de mest innovative utbyggerne og eiendomsbesittere.

- Folk har fått øynene opp for oss, ikke minst for viktigheten av fokus på matsikkerhet og grønnere byutvikling. Vi får mye henvendelser og besøk, og holder i dag mange foredrag, kurs og befaringer rundt om i byen, sier Boasson.

Har store ambisjoner

Fremover har MATTAK planer om å dyrke på tre tak i Bergen: Boassons eget tak som er et demotak hvor de eksperimenterer og driver med opplæring, på et næringsbygg på Kronstad, og på et bygg i Fyllingsdalen som de har transformert til en sosial sone og et dyrkningsanlegg.

- Vi har et ønske om å være til stede i hele landet og jobbe med grønne tak. Vi ønsker å inspirere andre bedrifter til å være med å satse på dyrkbare tak for å bidra til økt matproduksjon i urbane strøk, til gode og grønne sosiale møteplasser, samt bistå med klimatilpasninger. Kanskje finner vi ut at konseptet vårt også kan eksporteres utenfor Norges og Skandinavias grenser. Tiden vil vise, sier Boasson og legger til:

- I dag står vi ikke bare overfor en klimakrise, men også en økologisk krise. Vi tror mattakene våre kan være et positivt bidrag til å forhåpentligvis drøye disse, avslutter Boasson.

Les mer om Mattak