Daglig leder i Fragment mener arkitektur er viktig for å legge til rette for urbant landbruk

Daglig leder i arkitektkontoret Fragment, Arild Eriksen, mener arkitektur er en viktig faktor for å legge til rette for urbant landbruk. Han opplever samtidig at det ofte er en kamp for å få gjennomført slike prosjekter, og etterspør bedre vilkår.

Eriksen beskriver Fragment som et mangfoldig arkitektfirma som jobber med alt fra forskning, bygningsarkitektur, stedsutvikling og bynatur. Til tross for at han synes det er positivt at flere har fått opp øynene for urbant landbruk, opplever han at det ofte er en kamp hver gang noen vil lage et urbant landbruksprosjekt.

- Man burde i mye større grad kunne stille krav til arealer for landbruksprosjekt fra det offentlige, og utvikle kriterier med å tilgjengeliggjøre arealer i utbyggingsprosjekter som ikke er utbygget. Det burde ikke være en kamp for å få lov til å dyrke i en by som Oslo, sier Eriksen.

Han mener det fremover vil bli viktig å se til byer som blant annet Barcelona, som har en ambisjon om å produsere alt de forbruker, også matvarer, innenfor byens grenser.

- Vi er langt unna dette i Oslo i dag. For å se på muligheter til å dyrke mat i byen må vi skape en mangfoldig by med bygninger som også kan romme produksjon og handel, forteller Eriksen.

Opptatt av å tegne med grundig brukermedvirkning

Eriksen sin visjon for fremtidens arkitektur handler ikke så mye om arkitektur i seg selv, men mest om byutvikling. Han mener vi ikke kan utvikle alle arealer til boligområder, men er nødt til å båndlegge arealer for dyrking og produksjon i byen.

- Til syvende og sist handler det om matsikkerhet i fremtiden, forteller Eriksen.

I tillegg til å tegne med omtanke for natur og nabolag, har arkitektkontoret helt fra begynnelsen av vært opptatt av å tegne med grundig brukermedvirkning, og en visshet om at de som skal bruke husene vet best hvordan de ønsker å ha det.

- Jeg tror mye av tilliten hos oppdragsgivere skyldes at vi har skjønt at folk er i stand til å ta egne valg når det kommer til by- og boligutvikling, sier den daglige lederen.

Mer opptatt av distriktene enn byen

I dag arbeider Fragment med bynatur og byøkologi gjennom forskning og utviklingsprosjekter som Sanke. De arbeider også med sosial bærekraft gjennom prosjekter som Ormsundveien Økogrend og Kunstnerboliger for Unge Kunstneres Samfund, samt med et lite pilotprosjekt for ugress-landbruk på Linderud Gård.

Eriksen jobber også med en bok sammen med Helene Gallis fra Nabolagshager, som har fått arbeidstittelen “Det spiselige nabolaget”. Den skal synliggjøre det nye urbane landbruket som blant annet dekker markedshager, soppdyrking, taklandbruk, druedyrking til vin og ysterier i byen.

Til tross for at arkitektfirmaet i dag tegner både i by og tettsteder, er Eriksen mer opptatt av distriktsutvikling enn byutvikling. Han påpeker at det er typisk at arkitekter snakker om høyere tetthet for å spare areal, noe han ikke tror på selv. Han mener det er det samme mangfoldet som bydelene i Oslo skal ha som må til for å lage attraktive distrikter.

- I dag består norske distriksbyer stort sett av et lite sentrum og byggefelt rundt. Vi må lage større områder av et levende sentrum, og gjøre byene i distriktene mer attraktive og kommunikasjonen dit mer attraktiv. Det er ikke naturgitt at Oslo skal vokse, vi må heller styrke distriktene, forteller Eriksen.

Mye har skjedd de siste årene

Eriksen har alltid sanket sopp i skogen og er vant til at familien dyrker hjemme. Han er samtidig tydelig på at det nok først er de ti siste årene han har blitt mer oppmerksom på viktigheten av å planlegge for urbant landbruk, noe han også opplever andre aktører har blitt.

- Det at vi også har fått flere salgskanaler for landbruksprodukter, for eksempel den digitale plattformen Dagens. og Rekoringen, bidrar til at folk tenker at det lar seg gjøre å produsere mat i mindre skala. Dette kan man også tilrettelegge for i byene i distrikter, som godt kan produsere mat til de større byene i nærheten, sier Eriksen.

Han skryter blant annet av Oslo kommune, som er i gang med å lage en veileder for hvordan man kan gå frem for å lage et urbant landbruksprosjekt i byen.

- Oslo kommune ønsker å legge til rette for at folk skal finne frem med satsingen Spirende Oslo. Jeg har også lagt merke til at stadig flere restauranter i Oslo benytter seg av sanking av grønnsaker, noe vi muligens vil se mer av fremover. Kommunen planter også frukttrær som aldri før. Kanskje Oslo kan bli Norges største fruktkommune slik den var på 1950-tallet?

Det vil fremtiden vise, avslutter Eriksen

Les mer om Fragment