Pådriv skal gjøre Oslo grønnere med matproduksjon i Hovinbyen

Midt blant tusenvis av boenheter i Oslo sentrum skal Pådriv gjøre Oslo grønnere med matproduksjon. Prosjektet er det største byutviklingsprosjektet i Oslo, og skal bidra til en byutvikling som kommende generasjoner kan være stolte av.

Pådriv er et nettverk - en samfunnsdugnad - med ett mål: å gjøre det enklere for bedrifter, enkeltpersoner, organisasjoner, kommuner og andre å bidra til en byutvikling som kommende generasjoner kan være stolte av.

- I stedet for å sitte og bekymre oss på hver vår tue kan vi forene krefter og prøve å løse de flokete utfordringene sammen. Ingen kjenner svaret på de alene. Vi tror på at utfordringene som er skapt av oss i fellesskap, må løses av oss i fellesskap, forteller Sandra S. Skretting, prosjektleder i Pådriv.

Sandra S. Skretting Foto: Monica Strømdahl

Pådriv har valgt å samle seg om utfordringene på et spesifikt sted, nærmere bestemt i Hovinbyen i Oslo kommune. Her ser de på hvordan de kan gjøre utviklingen av Hovinbyen mest mulig bærekraftig.

- Dette er det største byutviklingsprosjektet i Oslo. Det som skjer her har stor overføringsverdi til andre steder. Pådriv er nå også i full drift i Stavanger og Trondheim, sier Skretting.

Mener urbant landbruk styrker byens tåleevne

I Pådriv er ett av fokusområdene de jobber med “byens tålevne” - et begrep hentet fra forskning om “planetary boundaries” som kan oversettes til jordas tåleevne.

Dette er ulike grenser for blant annet klimaendringer, luftforurensing og biomangfold som vi må holde oss innenfor slik at menneskeheten kan fortsette å utvikle seg og trives i generasjoner framover.

- Urbant landbruk går rett inn i dette perspektivet: kortreist mat gir minimal transport og utslipp av klimagasser. Dessuten har vi et begrenset areal til å dyrke mat på. Vi må derfor bruke alle muligheter vi har til å produsere råvarer, og verden kommer til å trenge mye mer matproduksjon fremover, og det må skje uten økte utslipp, påpeker Skretting.

Samarbeid med NMBU om tverrfaglig master i urbant landbruk

De synes det fortsatt er et gap mellom behovet for å få til mer dyrking og hva som skjer på bakken. Derfor har de også et samarbeid med NMBU om en tverrfaglig master i urbant landbruk. Masterstudiet skal gi studentene kunnskap og ferdigheter i hvordan å utvikle og etablere urbant landbruk som del av en bærekraftig byutvikling.

- Masterprogrammet er basert på faglig utvikling i alle fag som berører urbant landbruk, og de kan jobbe med konkrete case. Skoleåret 2021/2022 er fem studentgrupper i gang med å jobbe med caser som kommer gjennom Pådriv sine partnere, sier Skretting.

Fokuset på urbant landbruk gir mange ringvirkninger

Det er flere grunner til at urbant landbruk er viktig i prosjektet deres i Hovinbyen. I Ulven Nærmiljøhage handler det om å skape nytt liv mellom tungt trafikkerte motorveier. Hagen skal bli en sosial møteplass, og en arena for dyrking og læring. På lang sikt vil den være en del av Den grønne ringen og et viktig grøntareal for beboere på Ulven, Økern, Løren, Valle og Teisen - et område i Hovinbyen som ikke har mye grøntareal.

- Nærmiljøhagen og fokuset på urbant landbruk gir mange ringvirkninger; det har gitt arbeidserfaring til 60 ungdommer i fjor sommer, og det utvikler samarbeid mellom mange ulike aktører, sier prosjektlederen.

Sirkulærøkonomi i praksis

Hun viser til prosjektet “Grenseløse grønnsaker” - en dyrkegruppe for innvandrerkvinner som holder til på Geitmyra på Sagene. Pådriv donerte planter til kjøkkenhagen på Ulven, mens nærmiljøhagen hjalp til med vanning på Geitmyra i fjor sommer.

Blant involverte aktører finner vi også Antec Biogas AS som forsørger hagen med gjødsel fra industriavfall gjennom et forsøk i samarbeid med NMBU. Slik kan slakteriavfall, fiskeslam samt svartvann og matavfall fra borettslag utnyttes.

- Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Vannforskningsinstituttet NIVA er også koblet på og bidrar til bærekraftig vannhåndtering. Hagen ønsker å bruke regnvann og utforske sirkularitet i vannhåndtering. Et første steg er regnvannstønner, utdyper Skretting.

Har kun fått positive tilbakemeldinger

Ifølge prosjektlederen har de kun fått positive tilbakemeldinger på prosjektet. Lenge jobbet Østre Aker og Haugerud menighet sammen med Pådriv for å åpne den grønne lungen rundt kirken for flere.

Carla Franziska Hoyer var “student intern” i Pådriv fra NMBU, og ble primus motor for å få i gang nærmiljøhagen sammen med menigheten, nærmiljøet, NMBU og Oslo kommune. Oslo bispedømme har bidratt til å sikre finansiering i neste fase, som gjør at prosjektet kan ansette en prosjektleder som skal ta utviklingen av hagen videre.

Skretting mener prosjektet med urbant landbruk på Løren har to helt konkrete fordeler.

- Dette prosjektet har en viktig sosial betydning fordi det bidrar til å skape et nytt møtested og bygge bro mellom en eksisterende og et nytt boligområde. Det å gi folk en mulighet til å grave i jorden, plante og se ting gro har også stor verdi, fordi det gir større bevissthet om hva som må til, og at vi må ta godt vare på arealene, avslutter hun.