Forretningsplanen er en plan for etablering av virksomheten

Forretningsplanen er et viktig dokument, som er en mer detaljert beskrivelse av mange av områdene i forretningsmodellen. Noen sier at en forretningsplan er en øvelse i å etablerer firmaet på papiret. En form for trening før man gjør alt i praksis.

Forretningsplanen er først og fremst et svært viktig dokument for deg selv om hvor du står, hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det. Med andre ord er forretningsplanen et viktig internt målstyringsdokument. God planlegging kan videre spare deg for kjedelige overraskelser og posisjonere deg godt i markedet.

Du vil trenge en forretningsplan i mange ulike sammenhenger. Skal du søke om lån i banken eller få inn penger fra investorer vil de kreve en forretningsplan av deg. Du vil også trenge det hvis du skal søke om midler fra Innovasjon Norge eller søke om å beholde dagpenger under etablering fra NAV.

I kapittelet om forretningsmodell skrev vi om partnere. Ofte vil man trenge samarbeidspartnere. Dette kan for eksempel leverandører. Skal du ha et langsiktig og omfattende samarbeid med noen ønsker samarbeidspartnerne gjerne mer informasjon om hvem du/dere er, hva dere står for og hva forretningsideen er. Da kan du gi dem en forretningsplan, men ikke nødvendigvis all informasjon. Derfor kan det være lurt å ha ulike versjoner av forretningsplanen rettet mot ulike målgrupper.

Hva bør en forretningsplan inneholde?

Du vil finne mange forskjellige maler for hva en forretningsplan bør inneholde. Vi har valgt å holde oss til Altinn starte og drive bedrift sin mal. Det er mange som henviser til denne, blant annet flere av de store bankene. Du finner mer informasjon om denne malen her https://info.altinn.no/globalassets/dokumentmaler/disposisjon_forretningsplan.doc

Vi vil gå gjennom alle punktene med våre vurderinger og sett med et urbant landbruk-perspektiv.

Det er ingen krav til at en forretningsplan må være på et visst antall sider. Så lenge du får belyst temaene på en god måte så er det det viktigste.

Forretningsplanen inneholder gjerne disse punktene:

• Sammendrag

• Innholdsfortegnelse

• Innledning med person- og virksomhetsopplysninger

• Forretningsidé

• Produkt/tjeneste og produksjon

• Markedet (kundegrupper, kjøpskriterier, geografisk marked, konkurrenter, osv.)

• Markedsstrategi/markedsplan

• Økonomi og budsjetter (kalkyler, drifts- og likviditetsbudsjett)

• Kapitalbehov og finansiering

• Organisering og administrasjon av virksomheten

• Handlingsplan

• Vedlegg

Sammendrag

Sammendraget bør kort fortelle noe om hva forretningsideen er. Hva slags marked du sikter deg inn på. Du bør også si noen om dine produkter og/eller tjenester. Hvordan du skiller deg ut fra andre i bransjen og hvorfor du er konkurransedyktig. Ta gjerne med kapitalbehovet ditt også. Sammendraget må ikke være for langt.

Innledning

Innledningen bør si noe om bakgrunnen for ideen og motivasjonen din for å starte med akkurat dette. Er det flere personer med i bedriftsetableringen bør disse presenteres. Her kan du også fortelle nærmere om hva firmaet ditt skal gjøre.

Forretningsidé

Forretningsideen er selve kjernen i en forretningsplan. Vi opplever at mange gründere tenker for komplisert rundt sin forretningsidé. I alle fall når de skal forklare den. Det som kjennetegner en god beskrivelse av en forretningsidé, er:

Hvilke behov skal dekkes?

• Vår løsning

• Konkurransefortrinn eventuelt hva er spesielt/unikt?

• Hvem retter man tilbudet mot?

For en bedrift som driver med salatdyrking kan en forretningside for eksempel se slik ut:

«Vi tilbyr gode matopplevelser gjennom salg av fersk salat til hotel- og restaurantmarkedet»

Hvilket behov skal dekkes? – Gode matopplevelser

Vår løsning – Salat

Konkurransefortrinn – Ferskhet

Målgruppe – Hotel- og restaurantmarkedet

Får du frem forretningsideen på en kort og konsis måte er det en fordel. Du vil få en mye enklere jobb med å fortelle hva du driver med. Det er imidlertid ikke noe i veien at du skriver mer utdypende om forretningsideen etterpå.

Du kan for eksempel skrive mer om hva slags type salat virksomheten har, hvordan den er produsert, hvorfor dere kan levere den helt fersk og hva slags serveringssteder dere sikter dere mot (geografisk, størrelse, konsept etc).

Denne beskrivelsen kan godt ligge under forretningsideen, men du kan også lage et eget kapittel som heter produkt/tjeneste produksjon.

Produkt/tjeneste og produksjon

Forretningsplanens avsnitt om produkt/tjeneste og produksjon er avgjørende for å gi en tydelig beskrivelse av hva virksomheten tilbyr, og hvordan dette produseres.

Produkter og tjenester

Start med en kortfattet beskrivelse av produkt- eller tjenesteporteføljen, inkludert hovedproduktene og eventuelle undergrupper. Dette kan inkludere ulike typer grønnsaker, urter, spiselige blomster eller andre produkter knyttet til urbant landbruk. Hvis bedriften tilbyr tjenester som rådgivning, opplæring eller vedlikehold av dyrkingssystemer, bør disse også nevnes.

Dersom det er flere produktkategorier, er det lurt å gruppere dem for å gi en ryddig oversikt. Eksempelvis kan produktene grupperes etter bruksområde, som matproduksjon, dekorasjon eller spesialprodukter for nisjemarkeder.

Produksjonsmetode

Beskriv hvordan produksjonen gjennomføres, og hvilken teknologi eller metode som benyttes. For eksempel kan innendørs vertikal dyrking med LED-lys og hydroponiske systemer nevnes dersom dette er aktuelt. Forklar kort hvorfor denne metoden er valgt, og hvordan den bidrar til effektivitet, bærekraft og produktkvalitet. Dette kan inkludere elementer som optimal ressursbruk (vann, energi), minimal miljøpåvirkning eller muligheten til å produsere året rundt.

Dersom det benyttes innovative løsninger, som automatisering, sensorteknologi eller styringssystemer, er det nyttig å fremheve dette som en konkurransefordel.

Dette avsnittet bør demonstrere både virksomhetens fokus på kvalitet og dens evne til å møte markedets krav med en pålitelig og bærekraftig produksjonsprosess.

Markedet

Innsikt i markedet er helt sentralt for å lykkes med en etablering. Jo mer informasjon du har om både kunder og konkurrenter jo bedre er det. Da kan du posisjonere deg bedre og målrette din markedsføring. Jo mer du vet om blinken (markedet) jo bedre treffer du. Få tar seg god nok tid til å hente nødvendig informasjon om markedet. Vi opplever fremdeles at mange gründere tror at de må leie inn et firma som gjør en stor spørreundersøkelse for å finne ut av markedspotensialet, men det trenger du nødvendigvis ikke. Du kan finne ut mye om markedet på andre måter.

Ved å sette sammen informasjon fra ulike kilder kan du danne deg et godt oversiktsbilde om hvordan et marked ser ut:

• Snakk med kokker i HoReCa markedet (Hotel, restaurant og catering)

• Se hva som selges til hvilken priser på Reko ringer, Bondens Marked og andre typer matmarkeder. Hvem er kundene som dukker opp der og hvilke aktører selger der?

• Hva sier mediene om trender og utvikling i ditt marked?

• Du kan finne regnskap til mange selskap på Proff.no (du vil ikke finne alle selskap her da ikke alle har krav om å sende inn regnskapet til Brønnøysundregistrene). Tjener de penger?

• Sjekk nettsider og sosiale medier – finn ut hvem konkurrentene er – hvordan profilerer de seg utad med hvilke produkter?

• Du kan ellers finne nyttig informasjon hos Statistisk Sentralbyrå, grunnlagsdokumenter til jordbruksforhandlingene med mer. Dette blir på et mer overordnet nivå, men det kan gi deg informasjon om hvordan utviklingen innenfor en bransje er og hva som prioriteres.

• Snakk ellers andre folk som kan være relevante. Statsforvalterne har for eksempel flinke folk som jobber med urbant landbruk. Andre kan være jordbrukssjef i kommunen, utstyrsleverandører med flere.

Skriv gjerne litt om hvordan markedet har utviklet seg de senere årene og hvordan det er nå. Si gjerne noe om hvordan du tror det vil se ut i fremtiden også.

Videre bør man skrive noe om konkurrentene sine. Hvem er de, hvor er de og hva er de eventuelt flinke og ikke så flinke på. Ved å gjøre dette viser du leseren at du har oversikt og kan posisjonere deg i forhold til disse.

Du bør også si noen om hvilke kunder du vil nå og hva som kjennetegner dem. Hvem er de. Med andre ord hvor bor de, hvilket kjønn er de, har de noen spesielle interesser og utdanning og hvilken alder har de. Når du vet hvem du skal nå ut til er det også mye enklere å målrette markedsføringen din mot riktig kundesegment.

Markedsstrategi og markedsplan

En god markedsstrategi omhandler bruken av dine konkurransevirkemidler på en slik måte at din virksomhet oppnår en fordelaktig posisjon i det markedet du henvender deg. Dine konkurranse midler er:

• Produktet

• Prisen

• Distribusjon (Place)

• Kommunikasjon (Promotion)

Også kalt de 4 P-er.  I strategi sammenheng bruker man også ordet markedsføringsmiksen når man utformer forretningsstrategien. Disse fire kan du påvirke. Skriv derfor litt om hver enkelt av dem.

Produkt

Hva er dine produkter og hvilke egenskaper har de?  Hva skiller seg ut og er konkurransefortrinnene til produktet ditt?

Pris

Hva slags pris har du? Er den høy eller lav? Vær oppmerksom på at det å kun konkurrere på pris ikke er noen god strategi. Da vil kundene gå til den med lavest pris. Prisen kommuniserer også hva slags produkt du har. Har du for eksempel en prisstrategi? Introduksjonspris til nye kunder, prising etter sesong, abonnementsordninger, kvantumsrabatt og lignende.

Distribusjon

Å få produktet ditt til markedet vil være en kritisk komponent i markedsføringsstrategien din. Ferske grønsaker, salalter, frukt må leveres eller selges til kunder innen kort tid etter høsting. Tilfredse kunder vil avhenge av kvaliteten og friskheten til ditt produkt. Her skal du beskriv hvordan produktet ditt kommer til hvert markedssegment.

Kommunikasjon

Hvordan vil du markedsføre virksomheten din. Dette gjelder både produktene og selve virksomheten din? Hvilke kanaler skal du bruke for å nå ut til kundene dine?

SWOT – analyse

Du må også ha med en SWOT analyse. Denne sier noe om hva som er dine sterke sider, svake sider, muligheter og trusler. De sterke og svake sidene anses som interne forhold. Dette er ting du kan gjøre noe med. Muligheter og trusler vurderes som eksterne forhold. Dette er ting som du ikke har noe særlig kontroll på.

Økonomi og budsjetter

Sett gjerne opp budsjetter for 3 år. Du må ha et resultatbudsjett som viser oversikt over inntekter og kostnader pr år. I tillegg må du ha et likviditetsbudsjett som viser innbetalinger og utbetalinger pr måned over ett år. Det kan også være fornuftig å sette opp et salgsbudsjett som viser inntektene fordelt på de ulike produktene og tjenestene dine.

Du finner budsjettmaler på Altinn starte og drive bedrift https://info.altinn.no/starte-og-drive/dokumentmaler/last-ned-dokumentmaler/

Kapitalbehov og finansiering

Her lager du en oversikt over hva du må investere i og hvordan du skal finansiere det. Skal du låne penger i en bank eller få inn en investor vil de alltid spørre hva du skal bruke pengene på.

Organisering og administrasjon

Her kan du skriver om hvordan selskapet er organisert. Hvilken selskapsform har du? Er det en eller flere eiere? Hvor mye eier de ulike eierne? Hvem er daglig leder? Hvilke roller har eventuelt andre eiere i selskapet. Hvor er dere lokalisert – er det drift på ulike steder?

Handlingsplan

En handlingsplan er en plan for hvordan du vil gjennomføre din produksjon og markedsførings strategi. Ressursbruk, milepæler og tidshorisonter. Denne danner grunnlaget for budsjetter, med andre ord inntekter, kostnader, investeringer og økonomisk resultat.

•      Hva må settes i verk?

•      Hva skaper dette av inntekter, kostnader og driftsresultat?

•      Hvilke investeringer må du gjøre? Kapitalbehov

•      Nødvendig drift og arbeidskapital

•      Hvordan finansiere?

•      Hvem skal gjennomføre de ulike oppgavene?

Du kan for eksempel sette opp en handlingsplan som et Gantt diagram. Se eksempelet under

Vedlegg

Her kan du legge ved CV til folkene i teamet ditt, avtaler, kontrakter og lignende som kan være relevant for mottakeren av forretningsplanen din. Du kan eventuelt også legge ved mer detaljerte budsjetter.

Vanlige feil

Det er fort gjort å ha feil fokus. Her er noen av de vanligste feilene:

For produktorientert

Dette er en klassisk feil mange gjør. Du har for mye fokus på produktet ditt. Produktet ditt er selvfølgelig veldig viktig, men har du for mye produktfokus kan du glemme hva kundene dine faktisk etterspør. Hør derfor alltid på kundene dine om hva de vil ha og liker ved dine produkter. Hør også om det er andre produkter eller tjenester de ønsker seg.

Glemmer markedsanalyse og målgruppe

Iveren etter å komme i gang kan ta overhånd. Du starter opp prosjektet ditt uten å ha gjort noen undersøkelser. Da kan du få noen overraskelser du ikke visste om. At du har svært dyktige konkurrenter. At det faktisk ikke er etterspørsel etter produktene dine. Du har bommet helt på målgruppen din. At markedet ikke finnes der du er også videre. Få derfor en god oversikt over marked og målgruppe før du starter.

For optimistiske budsjetter

For optimistiske budsjetter er også vanlig. Du overvurderer inntektene dine og undervurderer kostnadene dine. Ting tar ofte lenger tid enn du tror og det koster mer. Det tar også lenger tid enn man tror å bygge et godt kundegrunnlag.

Dårlig planlegging generelt

Dette går gjerne på praktiske ting som må ordnes. Når du driver med matproduksjon er det en rekke lover og forskrifter som må følges. Følger du ikke disse kan du få forbud mot videre drift, pålegg om forbedringstiltak og bot.

Ingen risikovurdering

Ingen risikovurdering er også en vanlig feil. Forteller du leseren at du har innsikt i ulike risikomomenter er det positivt. En risikofaktor er for eksempel hvis du blir syk. Hva gjør du for å opprettholde produksjonen og få levert produktet ditt til kundene? Har du noen som kan hjelpe deg?

NESTE TEMA: Etablere selskap