Valg av område og status

Norge er et land med store kontraster. En forståelse for hvor man befinner seg, på et overordnet nivå innledningsvis, er viktig.
Forskjellige lokaliteter kan ha svært ulikt utfordringsbilde. Utformingen av en urban landbruksstrategi må bygge på oppdatert og faktabasert kunnskap om kommuneplaner, reguleringsplaner, andre overordnede føringer og om hva stedet har, og hva stedet trenger. Det forutsetter at forholdene på stedet må kartlegges og analyseres.

Hvordan finne formell status på området?

Det er viktig å undersøke hvilke regler som gjelder for valgte området så tidlig som mulig i prosessen. Landbruksavdelingen kan være et naturlig sted å begynne i noen kommuner. I andre er kanskje Planavdelingen en mer riktig avdeling å henvende seg til. Det er viktig å tenke at prosjekter innenfor urbant landbruk har potensiale til å favne bredt og at det mest sentrale er å ha engasjerte støttespillere med seg i prosjektet.

Kommunen kan bistå med avklaringer i forhold til gjeldende overordnede planer og lovverk og kan også gi veiledning samt komme med innspill.

Nasjonale planer og føringer

• Landbruks- og matdepartementet er i prosess med å utarbeide en nasjonal strategi for urbant landbruk

Grunneiere

• Grunneiere i Norge har en rekke rettigheter til arealene de eier eller er rettighetshavere til. For de fleste arealene hvor det kan være aktuelt med dyrking i by, er det enkelt å finne gårds- og bruksnummer for eiendommene og dermed rettighetene som er knyttet til disse. Likevel viser det seg stadig vekk å være vanskelig for mindre verdifulle områder som restarealer og arealer med uklar bruk

Regionale planer

• Regionale planer kan bestå av både strategiske overordnede planer og ulike tema/sektorplaner og – strategier. Det vil variere fra region til region. Plan og bygningsloven har få krav til regionale planer, så sjekk ut planene for den aktuelle region

Fylkeskommunene og fylkesmennene har også planer som det kan være hensiktsmessig å undersøke nærmere. Det kan gjelde klima, folkehelse, næringsutvikling generelt og for næringsutvikling i landbruket osv.

Kommunale planer

Alle kommuner skal drive en aktiv kommuneplanlegging og vil ha:

• Kommuneplanens samfunnsdel med føringer for samfunnsutviklingen og arealplanleggingen

• Kommuneplanens arealdel er en juridisk bindende plan for bruk av arealene i kommunen og inneholder en beskrivelse, plankart og bestemmelser

• Reguleringsplaner finnes på to nivåer, områdeplaner og detaljplaner og gir konkrete krav til utforming av tiltak på områdene. Begge nivåene er juridisk bindende. De inneholder beskrivelse, plankart og bestemmelser. Planene har ofte egne miljøoppfølgingsplaner med bestemmelser om grønne områder

• VPOR (Veiledende program for offentlige rom) er et nytt virkemiddel som enkelte kommuner har tatt i bruk for å sikre ønsket bruk og kvalitet på utearealene i byene

I tillegg har kommunene en rekke andre planer som også kan være aktuelle ved planlegging for urbant landbruk. Kommunedelplaner er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningsloven og temaplaner er mer faglige utredninger som grunnlag for kommunens satsings- eller problemområder. Det gjelder f.eks. ytre miljø, sosiale forhold og tilrettelegging for ulike typer tiltak. Det kan derfor være nyttig å ta en sjekk av disse for å se om det planlagte prosjektet støtter opp om kommunens politikk og planer. Det kan gi gode argumenter for nødvendige tillatelser, og faglig og/eller økonomisk støtte. Det kan f.eks. være klimaplan, landbruksplan og plan for biologisk mangfold.

Det kan også være ulike skjøtselsplaner for trær og annen vegetasjon som bør sjekkes. Flere kommuner lager også strategier for byrom, og slike strategier kan være et godt utgangspunkt for urbane landbruksprosjekt. Reiseliv -og opplevelsesstrategier kan inneholde elementer som støtter verdien av urbant landbruk.

Nettsider

Kommunene har også gode nettsider hvor du kan finne alt fra kommuneplaner, kommunedelplaner, matjordplaner, reguleringsplaner med bestemmelser ol

Sjekkliste lov- og planverk

Fylkeskommunale/Statlige planer (og tilskuddsordninger):

Fylkeskommunen (Eksempler)

• Regional planstrategi

• Fylkeskommunal Kulturplan

• Regional plan for folkehelse

• Landbruks- og matmeldingen

• Regionale utviklingsmidler

• Regional klimaplan

• Strategi for kulturarv

• Regional plan for reiseliv og opplevelser

Fylkesmannen (Eksempler)

• Naturmangfold www.miljøkommune.no- www.naturbase.no- www.artsdatabanken

• Veileder overvann

• Veileder matjordplan

• Tilskuddsordninger Landbruk eks. UT-midler

• Tilskuddsordninger Klima eks. klimasatsmidler

• Helse, omsorg, sosialtjenester

• Opplæring

Byggesaksbehandling i kommunen:

I strid med overordnet formål – krever tiltaket reguleringsendring?

• Er tiltaket permanent eller av midlertidig art?

• Dispensasjon/ Mindre endring/Liten endring/Omregulering/Regulering

  
  

I tråd med overordnet formål – krever tiltaket byggesøknad?

• Ligger tiltaket innenfor bestemmelsessoner som kommer i konflikt med planlagt aktivitet?

• Berøres eksisterende trær/vegetasjon/biotoper? Vernebestemmelser?

• Berøres historiske verdier av tiltaket? Vernebestemmelser?

• Omfatter tiltaket vesentlige terrenginngrep/terrengendringer? Omfang, utredningsplikt?

• Berører tiltaket dyrka eller dyrkbar mark? Vernebestemmelser?

• Omfatter tiltaket oppføring av nye bygg? Størrelse, plassering, varig opphold?

• Omfatter tiltaket oppføring av gjerder? Omfang, plassering, høyder?

• Omfatter tiltaket oppføring av andre konstruksjoner? Omfang, plassering?

• Frembringer tiltaket økt trafikk/bilbruk? Trafikksikkerhet, parkering?

• Frembringer tiltaket støy/ forurensning? Konsekvenser for omkringliggende områder?

• Endres overvannsituasjonen seg som følge av tiltaket? Overvannsplan?

• Kommer tiltaket i konflikt med allmennhetens interesser? Eks. privatisering av offentlige rom?

Utarbeide en stedsanalyse

Styrker og svakheter ved stedet man ønsker å etablere prosjektet, bør drøftes på et tidlig stadium. En slik kunnskapsavdekning kan skje gjennom statistikk materiale, kartregistrering og tverrfaglig samarbeid.

Eksempler på slike vurderinger kan være:

• Vurdering av klimatiske forhold som sol, skygge, fuktig, tørt og vind

• Grunnforholdene, kan jorden brukes eller må det tilføres jord?

• Hvor mange er det som bor i området - mulige bruker og hjelpere?

• Er vekstsesongen lang eller kort i forhold til beliggenhet og klima?

• Befolkningstetthet, tilgang på dyrkbar mark, omkringliggende boligtypologi

• Hvis eksisterende vegetasjon, bør denne beskyttes?

• Gjenbruk av ev eksisterende installasjoner, bygninger?

• Hva med tilgang på vann, strøm?

• Hva med fremkommelighet? Bil, rullestol osv

• Hvem eier grunnen? Privat/offentlig?

• Er området avsatt til andre formål?

Registrere og kartlegge – SWOT analyse

For å kartlegge det utvalgte områdets potensiale for etablering av urbant landbruk er det en fordel å benytte en SWOT-analyse som metode. SWOT er forkortelse for Strenghts (styrker), Weakness (svakheter), Opportunities (muligheter), og Threats (trusler/utfordringer), som er de fire elementene som fordeler såkalte myke og harde forhold ved området i analysen.

Styrker og svakheter ved stedet man ønsker å etablere prosjektet, bør drøftes på et tidlig stadium. En god SWOT-analyse kan bl.a. være til hjelp for å avdekke hvilke begrensninger og muligheter for urbant landbruk som knytter seg til et valgt sted. F.eks. stedets historie, nabolag, eksisterende jordsmonn og eventuelle bygde strukturer, klima, artsmangfold, arealplaner, tilgjengelighet, ev mulige brukergrupper og behov for opparbeiding. Disse faktorene vil danne grunnlaget for de overordnede valgene i strategiarbeidet.

Utfordringer

Under prosessen med å utvikle et urbant landbruksprosjekt er det en del som kan gå galt og som kan hindre prosjektet i å videreutvikles. Noen av utfordringene som er nevnt under kan unngås om man planlegger godt.

• Manglende finansiering

• Mangel på arbeidskraft

• Rettferdig arbeidsfordeling

• Mange mennesker som tråkker ned bedene

• Hærverk

• Jord og søle

• Rot

• Forurenset grunn / flytting av masser

• Skadedyr - rotter

• Plantesykdommer

• Luktproblematikk

• Avfallshåndtering

• Støy fra maskinarbeid som f.eks. jordfresing

Kritiske faktorer

Det er også klokt å tenke igjennom en del kritiske faktorer før en starter opp, f.eks.:

• Kan urbane dyrkningsprosjekter ha en negativ effekt på det biologiske mangfold?

• Hva med fremmedartlisten, plantesykdommer og smitte? Sykdomsfremkallende bakterier, virus og

  parasitter. Hobbyfjørfe er populært i Norge, og urbant fjørfehold uten tilstrekkelig smittebeskyttelse kan innebære en fare for spredning av alvorlige fjørfesjukdommer, samt fugleinfluensa

• Tilgang på kommunalt vann, vanningsrestriksjoner og reguleringsbestemmelser

• Mangel på kompetanse og kompetanseveiledning

• Kostnader: Hvordan finansiere urbant landbruk som varig tiltak?

• Muligheten for at jord i og rundt byer er forurenset

• Flytting av masser

• Urbant landbruk må veie opp mot andre behov som f.eks. lek, ballspill, åpne plasser til jogging,

  utendørs gruppetreninger osv

Oppsummering av analyser og vurderinger

• Alle vurderinger og analyser bør oppsummeres, slik at det blir lett å få en god oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler for prosjektet. En slik oversikt gjøres f.eks. ved en SWOT-analyse

• Det kan være klokt å gjennomføre ulike testprosjekter rundt i byen, slik at flere opplever eierskap

  til prosessen. Dette kan på sikt føre til mer kreativitet og positiv holdning til endringer og utvikling

  av urbant landbruk i byene/tettstedene

• Urbant landbruk kan også gi synergieffekter og flerfunksjonelle løsninger

• Neste skritt vil bli å ta stilling til hva som bør gjøres ved å fastsette mål og strategier, forankre disse

  strategiene og ha en åpen dialog og kommunikasjon med alle involverte parter